Rettssikkerhet? Bak fasaden på rettsstaten Norge.

Ole Ronald Aronsen er kanskje enn av dem som har lengst erfaring fra helikopterbransjen. Han er særlig kjent som grunnleggeren av European Helicopter Center (EHC), som han etablerte i 1993 under navnet Norcopter. Aronsen startet Norcopter i 1993, med kommersielle utdanningsflyginger fra Jarlsberg flyplass ved Tønsberg. Virksomheten tok senere navnet European Helicopter Center i 2001 og flyttet til Torp i 2008. Under drift av helikopterskolen oppstod det problemer med Luftfarttilsynet, etter det han fikk opplyst var det noen hos Luftfartstilsynet som ikke likte ham. Det fikk han etter hvert erfare slik at han ble tvunget til å trekke seg helt ut av driften av selskapet. Han reiste utenlands og fortsatte sin virksomhet der. Men han vil at Luftfart skal tilbake i rette sporet, de forsøkte å løse «problemet» med å flytte Luftfartstilsynet, men problemet vedvarer. Aronsen mener han kan ha løsningen om myndighetene bare vil lytte, lære og handle. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Podcasten Avhørt har gått fra å være et medie som belyser urett begått mot enkeltmennesket fra politiet, påtalemyndigheten og domstolene til å bli et medie som trakasserer og mobber varslere som er utsatt for den samme uretten. Hvorfor de har valgt dette, er uforståelig. De kommer til å miste mange lyttere i denne snuoperasjonen. Hva ligger egentlig bak? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Barbro Paulsen er en samfunnsengasjert advokat som blant annet har arbeidet med en lang rekke barnevernssaker det siste tiåret. Her forteller hun om sin bakgrunn, om hvordan hun ble advokat, og om hvordan det var å komme inn i dette fagfeltet som en person med en holistisk tankegang. Hun forteller også fra en rekke saker om hvordan det står til i barnevernsinstituttet, og om hvordan domstolene behandler disse sakene. Det er rett og slett rystende å høre en advokat som jevnlig møter i domstolene fortelle om disse prosessene — og om familienes manglende rettssikkerhet i Norge. Dette er en advokat som vet hva hun snakker om. Og historiene hun forteller, burde få deg til å spørre: hvordan kan dette skje i Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Arkitekt og psykoterapeut Jørgen Christian Thorkildsen gjennomførte en grundig rekonstruksjon av det påståtte selvmordet ved hengning i en iPhone-ledning i Shadas sak. Med sin bakgrunn som arkitekt gikk han grundig til verks. Analysen omhandler de matematiske vilkårene for selve hengningen, samt analyse av bildene fra åstedet med ligaturmerket rundt halsen. Torkildsens artikler lå ute på Steigan i februar 2026 — tre måneder før VG og Faktisk.no publiserte sine artikkelserier om Shada. VG har så vidt omtalt Thorkildsen som en av dem som gir konspirasjonsteorien om Shadas dødsfall plattform og stemme, men har ikke inkludert noe av det Thorkildsen selv har analysert i disse artiklene. Det er svært oppsiktsvekkende tatt i betraktning av hva han har funnet. Vi beklager at noe av dette kan virke sterkt, men det er nødvendig for å vise hvordan noen av våre største hovedstrømsmedier har gått til verks for å skjule sentrale opplysninger i denne saken. NB: Vi har fullmakt fra Shadas foreldre til å granske denne saken. Vi forsøker å finne ut hva som faktisk skjedde med deres datter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I kjølvannet av VG og Faktisk.nos artikkelserie om Shada-saken forsommeren 2026 blir det åpenbart for oss som har innsyn i både politidokumenter, vitneforklaringer og andre saksforhold at det man har gjort her, er å forsøke å legge lokk på saken, slik at den ikke skal bli så ubehagelig for myndighetene. Avvikene er såpass alvorlige at Rettssikkerhet for alles etterforskningsgruppe, med etterforskningsleder Vigdis Bollerud, har tatt på seg å etterforske denne saken grundig. Vigdis har jobbet i politiet i 35 år, også med etterforskning av drap, før hun mistet jobben etter å ha varslet om alvorlig kriminalitet. Nylig ble det avslørt at kriminelle nettverk har vært inne i 16 barnevernsinstitusjoner i Sørøst politidistrikt alene. Barneministeren visste om dette allerede i juni i år. Da ble hun avbildet i VG med bekymrede øyenbryn og snakket om hvor ille det var at Shada-saken – en «konspirasjonsteori» om trafficking og drap i barnevernet – hadde havnet helt inn på Stortinget. I lys av dette er det helt åpenbart at noen forsøker å skjule forholdene som foregår i disse barnevernsinstitusjonene, og hvordan disse stakkars barna og deres familier lider. Når etterforskningsteamet i Rettssikkerhet for alle tar på seg å etterforske Shada-saken grundig, handler det ikke kun om én sak. Det handler om hvordan hele systemet går sammen om å skjule forhold som en politietterforsker – med erfaring fra flere drapssaker – anser som svært mistenkelige. NB: Vi har fullmakt fra Shadas foreldre til å granske denne saken. Vi forsøker å finne ut hva som faktisk skjedde med deres datter. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pastor Jan-Aage Torp er pastor i en frikirkelig pinsemenighet i Oslo. Som kristen abortmotstander ble han en dag konfrontert med følgende: «Du er så opptatt av de ufødte barna. Men hva med barna som allerede er født?» Dette ble starten på en lang prosess – et engasjement for barn som på urettmessige vilkår blir tatt fra familiene sine i Norge. Pastor Torp og hans kone Aina har gått dypt inn i familiers kamp mot barnevernet, blant annet gjennom Bodnariu-familiens skjebne som ligger til grunn for filmen FJORD, som får premiere i september 2026. Gjennom sitt virke har han kommet i kontakt med et bredt spekter av mennesker i ulike roller, deriblant en rekke ambassadører fra arabiske land. En kveld i Holmenkollen, i boligen til Saudi-Arabias ambassadør, møtte han Palestinas ambassadør til Norge. Hun fortalte om Shada – et barn som politiet overfor ambassadøren hadde varslet som drept på en barnevernsinstitusjon på Hundvåg i Stavanger. Dette møtet skjedde våren 2021, halvannet år etter at Shada døde. Det var tydelig misnøye blant ambassadørene med norske myndigheters håndtering av denne saken. Palestinas ambassadør fikk klar beskjed fra politiet om at de etterforsket et drap. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lillian Gran intervjuer politiker Bente Spissøy om Shada-saken. Spissøy har gått grundig til verks og gransket forholdene rundt domfellelsen av Shadas foreldre for vold – en dom hun mener det ikke finnes bevis for. I intervjuet kan du blant annet høre: ▪️ Hva som skjedde under barneavhøret av Shada, der hun – bare 14 dager etter at hun fortalte at hun ikke ble utsatt for vold i hjemmet – snudde 180 grader. ▪️ Hvilke vilkår som var til stede, og hvilke lovbrudd Spissøy mener ble begått i forbindelse med disse barneavhørene hos politiet. ▪️ Hvordan saken ble tilrettelagt i domstolene – der lagmannsretten skjerpet straffen mot foreldrene uten bevis for vold. I tillegg tar de opp en rekke andre, svært alvorlige spørsmål som fremdeles står ubesvart i saken. Spissøy kaller Shada-saken for Norges største rettsskandale. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden tar vi deg med bak kulissene i arbeidet vårt med Shada-saken. Det handler om opplysninger, dokumenter, samtaler med varslere og erfarne politifolk, og hvorfor vi mener det fortsatt er mange spørsmål som aldri har fått et tilfredsstillende svar. Samtidig handler denne episoden om noe langt større enn én enkelt sak. Hva skjer når tilliten til politi, domstoler og medier begynner å slå sprekker for alvor? Hvor går grensen mellom kritisk journalistikk og maktens fortelling? Og hva skjer med et samfunnet vårt når mennesker på så mange fronter ser at systemet er villig til å lyve for å beskytte seg selv? Dette er en statusoppdatering fra arbeidet som pågår – og en episode som setter scenen for intervjuene og avsløringene som kommer de neste ukene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han kjøpte et lite hus utenfor Bergen – og arvet en konflikt han ikke visste eksisterte. Egil Klubben trodde han hadde kjøpt en eiendom. Det han fikk med på kjøpet, var en gammel konflikt om en vei – en konflikt han mener jordskifteretten avgjorde for lenge siden. I dette intervjuet forteller Klubben historien om hvordan en veistrid, som kunne vært en helt ordinær nabokonflikt som bl løst på minnelig vis, vokste til en årelang kamp mot det offentlige – der kommunen gjør krav på rettigheter til veien på eiendommen hans uten at han har sett dokumentasjon på at den noen gang overtok eierskapet. Han forteller om skatt ilagt gjennom skjønnslikning – basert på inntekter han mener aldri har eksistert. Om tvangsinnleggelse i psykiatrien og en paranoia-diagnose som ble plassert fordi han nektet å gi slipp på ett enkelt standpunkt: at en rettskraftig avgjørelse fortsatt gjelder, så lenge ingen kan legge frem papirene som endrer den. Egil beskriver følelsen av å være innflytteren i et lokalsamfunn der naboer, kommuneansatte, politi og rettsapparat kjenner hverandre – og der han mener nettopp det har formet behandlingen av saken hans. Trådene går, slik han fremstiller det, helt opp til personer med tilknytning til Justis- og beredskapsdepartementet. Til slutt setter Klubben selv ord på hvor alvorlig saken er: Han mener hendelsene berører straffelovens bestemmelser om organisert kriminalitet – «mafiaparagrafen». Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Han fikser flyene og flyr dem selv. Men det farligste i norsk luftfart, sier han, sitter ikke i cockpiten — det sitter i forvaltningen. Kåre Jan Johansen er helikopterpilot, flypilot og flymekaniker — en mann med hele norsk luftfart i fingrene. I dette intervjuet forteller han åpent om sine erfaringer med Luftfartstilsynet. Det han beskriver, er ikke enkeltfeil eller uheldige misforståelser, men noe langt mer alvorlig: en ukultur der saksbehandlingsfeil og tjenesteforsømmelser skjer på rad og rekke — uten at noen i ledelsen ser ut til å oppfatte det som et problem. Dette er det andre intervjuet i serien vår om Luftfartstilsynet, og mønsteret begynner å bli ubehagelig gjenkjennelig. Etat etter etat har vi undersøkt — og historiene ligner hverandre mer enn de burde. Kåre Jan tar oss med gjennom hele løpet: Luftfartstilsynet, domstolene og Regjeringsadvokaten. Hva skjer egentlig når en fagmann med dokumentasjon i hånden møter systemet — og systemet lukker seg? Lytt til historien hans. Og still deg selv spørsmålet: Hvordan står det egentlig til med rettssikkerheten for piloter og flymekanikere i Norge? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Asbjørn er tidligere leder av Foreningen Tenner og Helse, deler åpent om sin egen erfaring med kvikksølvforgiftning etter amalgamfyllinger – og om det store bildet som sjelden kommer frem. I denne videoen forteller han om synergieffekten mellom tungmetaller i kroppen: hvordan kvikksølv, aluminium og andre metaller ikke bare virker hver for seg, men forsterker hverandre på måter som kan ligge bak en rekke kjente sykdommer – fra nevrologiske lidelser til autoimmune tilstander. Det mest oppsiktsvekkende er kanskje dette: forgiftningen stopper ikke med deg. Asbjørn forklarer hvordan tungmetaller kan overføres fra mor til barn – og videre til barnebarn – selv om de aldri selv har hatt en eneste amalgamfylling. En samtale som reiser viktige spørsmål om folkehelse, medisinsk ansvar og det vi ikke vet om giften de fleste godt voksne nordmenn har gått rundt med i tennene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I dette intervjuet forteller Mariann Alvestad sin historie om livet med alvorlige helseplager som skyldes amalgamfyllinger og kvikksølvforgiftning. Gjennom mange år har Mariann kjempet for å bli hørt av helsemyndigheter og offentlige instanser. Hun forteller om sykdom, tap av livskvalitet, kampen for anerkjennelse og de utfordringene hun har møtt i forsøket på å få erstatning og et verdig liv. Amalgamfyllinger ble brukt i stor utstrekning i Norge gjennom flere tiår, og mange mennesker har rapportert helseproblemer som kan knyttes til kvikksølvinnholdet i fyllingene. Spørsmålet har vært gjenstand for omfattende debatt mellom pasienter, fagmiljøer og myndigheter. Dette intervjuet gir et innblikk i én kvinnes erfaringer og hennes mangeårige kamp for å bli tatt på alvor. Effekten av at en mor har hatt dette svært giftige stoffet i tennene går i generasjoner. På den måten er hele Norge berørt, enten man vet det eller ikke. Har du egne erfaringer eller tanker om temaet? Del gjerne dine synspunkter i kommentarfeltet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I forrige intervju fortalte Tonje Omdahl om sin egen oppvekst og om barnevernssaken som preget livet hennes i så stor grad at hun senere ble aktivist. I dette intervjuet forteller Tonje selv om forholdene som førte til at hun ble fengslet og måtte sone i Sarpsborg fengsel. Det ene forholdet handlet om omtale av en barnevernsansatt i kommunen der hun bodde som ung tenåring – en person Tonje forteller hadde en sentral rolle i belastningene og traumene hun og familien opplevde. Den andre saken handler om at hun hjalp en venn med å flykte - i et døgn - fra en barnevernsinstitusjon i Stavanger, hvor vennen ble utsatt for vedvarende vold. Tonje ble dømt og fengslet for omsorgsunndragelse. Det tredje forholdet ønsker Tonje ikke å omtale fordi hun har inngått en avtale som begrenser hva hun kan si offentlig om saken. Det vi kan si, er at det handlet om konkrete, faktiske og sanne ytringer i sosiale medier. Hør intervjuet med Tonje og hennes egen fortelling om veien fra barnevernsbarn til aktivist. Tonje forteller at hun ville gjort det samme igjen – selv om det kunne ført til ny fengselsstraff. For henne handler dette om å stå opp mot grov urett og å bære kostnaden ved å varsle. Det interessante er at Tonjes handlinger begynner å likne på dem som Norge utdeler Nobels fredspris for – når mennesker kjemper mot tilsvarende overgrep fra myndighetene i eget land. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjedde egentlig etter Rui-utvalgets kritikk og Baneheia-rapportens knusende konklusjoner om Gjenopptakelseskommisjonen? I denne episoden går vi gjennom et nytt vedtak fattet av kommisjonens leder, Kamilla Silseth, i Sonia Loinsworths sak, og klagebrevet som ble sendt til samtlige medlemmer i kommisjonen, der de samme systemfeilene som Rui-rapporten beskrev, fortsatt lever videre. Klagen peker på manglende bevisvurdering, fravær av etterprøvbarhet, ignorering av bevismanipulasjon fra politietterforskerne Gina Kathrine Kjendlie og Terese Steinsrud Granheims side, og en rettslig praksis der kommisjonen igjen bare bekrefter sine egne tidligere konklusjoner uten å undersøke de underliggende bevisene. Har noe egentlig endret seg etter Norges største rettsskandale – eller fortsetter systemet bare som før? Hva er poenget med å legge ned mange millioner kroner på en 3-årig granskning av et justismord, med jurister fra hele Skandinavia, når gjenopptakelseskommisjonen fortsetter på samme måte som før, som om ingenting har skjedd? Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigurd Klomsæt er for de fleste godt kjent som advokat. Det mange kanskje ikke vet, er at han startet som lastebilsjåfør. Da Klomsæt kom i kontakt med Helge Andersen i forbindelse med en rettssak om bremser og bremsefeil, ble han så imponert at de begynte å samarbeide. Siden har de jobbet tett sammen i en rekke saker over flere år. Klomsæt har blitt et naturlig førstevalg for mange lastebilsjåfører i saker der sjåføren får skylden for ulykker knyttet til bremsesvikt – der hengeren slår ut og får fatale konsekvenser i møte med en bil i motsatt kjørefelt. Ifølge dem ligger feilen ikke hos sjåføren, men i rulleprøvene som er ustabile og dermed hos veimyndighetene i Norge. Dette har vært kjent i over 20 år, uten at det er blitt fulgt opp. Intervjuet med Klomsæt er det siste i denne serien om bremsedrap. PS: Det er vanskelig å snakke med Klomset uten at han også kommer inn på noen av de mest kjente sakene han har jobbet med, som Baneheia-saken og Birgitte Tengs-saken. I den sammenheng får du også innblikk i hvordan Gjenopptakelseskommisjonen fungerer – eller rettere sagt: ikke fungerer – og hvordan situasjonen i stor grad er uendret etter Rui-kommisjonens Baneheia-rapport, som slakter Gjenopptakelseskommisjonens arbeid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi blir kontaktet av mange fortvilte foreldre som er utsatt for barnevernet. Smerten over å bli fratatt egne barn er stor og oppleves ofte som ulidelig, forståelig nok. Foreldrene opplever å ikke bli hørt eller lyttet til, og at barnevernet skaper situasjoner som ikke har rot i virkeligheten. Utenfra sett er det nesten umulig å vurdere hva som er hva, med mindre man har gått grundig gjennom og analysert all dokumentasjonen i saken. Den eneste som sitter med fasiten om hva som er riktig, er barnet – når barnet blir voksent eller modent nok til selv å kunne fortelle hvordan det opplever barnevernets inngrep i egen familiesituasjon. I dette intervjuet forteller Tonje Omdahl om sin barndom, oppvekst, skolegang og egen barnevernssak. Når man hører hennes historie, er det nesten som å høre om et barn som ble satt inn i et opplæringsprogram – en egen «skole» for hvordan man skaper en barnevernsmotstander og barnevernsaktivist. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Psykologiprofessor Ole Jacob Madsens innlegg i Morgenbladet 17. april fremstår som skrevet utelukkende for å sverte og diskreditere foreningen Rettssikkerhet for alles arbeid, i offentligheten. Han går svært langt i å påstå at vi presenterer udokumenterte påstander, i kombinasjon med det han fremstiller som konspiratoriske påstander om staten Norge. Blant alle sakene vi løfter frem, fremstår det som om det særlig er barnevernssakene som er Madsens akilleshæl. Han går heller ikke av veien for å koble en bedrageridømt person til spleisen til Rettssikkerhet for alle, hvor vi samler inn midler for å dekke kostnader knyttet til produksjon av filmintervjuer i høy kvalitet. Grovheten i dette er så alvorlig at vi har valgt å politianmelde Madsen for hensynsløs adferd. I tillegg plikter en norsk avis å gi tilsvar når man utsettes for slike angrep. Tilsvaret Morgenbladet har latt oss gi, er imidlertid sterkt kontrollert og redigert, og ligner ikke det opprinnelige tilsvaret vi ønsket å publisere. De har skrelt vekk alt som kan gi et tydelig tilsvar til Ole Jacob Madsen. Alvoret i at en psykologiprofessor går ut offentlig og forsøker å underminere arbeidet vi gjør – ved å underkjenne svært alvorlige overgrep mot både voksne og barn fra barnevernet – er så stort at vi nå velger å gå ut med denne videoen. Etter å ha hørt denne vil du ikke være i tvil om hva vi mener om Madsens innlegg i Morgenbladet. Samtidig er dette en advarsel om hvilken retning vi er på vei i som samfunn, når en professor i psykologifaget som er til for å hjelpe mennesker som er utsatt for traumer, i stedet stiller seg bak maktovergrepene ved å diskreditere menneskerettsforkjempere som advarer om det som foregår i barnevernet. For styret og arbeidsgruppen i Rettssikkerhet for alle: Vigdis Bollerud, Øystein Flenning, Ida Schrøder, Sonia Loinsworth og Linn Emblem Rine. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Samtidig har staten funnet ressurser til å sende henne til seks ukers opphold i psykiatrien ved Østmarka sykehus i Trondheim, der to psykologer skal vurdere om hun er strafferettslig tilregnelig, etter at hun allerede har sittet varetekstfengslet i fem måneder. Varetektsfengslingen handler om en trippel siktelse for å ha reddet barna sine som hadde rømt fra et fosterhjem der de ble utsatt for vold og der alkoholen fløt, og for å ta telefonen da datteren ringte og trengte sin mamma. Barnevernet i Løten kommune ved barnevernsleder Jorunn Austeng hadde sammen med politiet besørget et besøksforbud mellom Lillian og barna, som barna selv ikke ønsket og har lidd under. I tillegg opprettholder politiadvokat Wenche Brandstad en tredje anklage om at Lillian skal ha opprettet en e-post i datterens navn for å få innsyn i et besøksforbud mot besteforeldrene - selv om dette ble motbevist av privatetterforsker Thomas Mathiesen for 6 måneder siden. Vi har snakket med Lilian om flere sider ved saken, inkludert svært alvorlige forhold som ligger til grunn for situasjonen slik den er i dag. Vi beklager at lyden ikke er optimal, men dette var det vi fikk til med en Iphone og en telefonkiosk i Ravneberget fengsel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Gunnar Waagestad er både lastebilsjåfør og eier av eget transportselskap, og dermed også leder for andre sjåfører. Her forteller han om den samme bremsedrap-problematikken som Helge Andersen tidligere har omtalt i to intervjuer i vår kanal, og som Markus Webasto også har beskrevet i forbindelse med en ulykke han var involvert i for noen år siden. Waagestad ansatte i sin tid den unge Helge som sjåfør i sitt selskap, før Helge senere begynte i Vegtilsynet. Han har fulgt utviklingen tett – fra varslingen om sviktende rulleprøver, via utviklingen av Kombimatic, en betydelig forbedret løsning for bremsetesten, og med all motarbeidelsen av Helge frem til i dag. Han har også vært vitne til de alvorlige represaliene, inkludert drapsforsøk som både Helge og hans familie har blitt utsatt for, for å varsle om forholdene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Helge Andersen var hos oss til intervju høsten 2025 om bremsedrap – altså om rulleprøver som tester bremsene på lastebiler og gir ulike resultater hver gang de testes. Mange sjåfører erfarer at helt nye kjøretøy rett fra fabrikken får feilmelding på bremsetesten. De må bygges om for 50 - 200 000 kroner. Etter ombyggingen blir bremsene for sterke og kjøretøyene trafikkfarlige. Mange har erfart at hengeren, altså lastevognen til en lastebil, slår ut til siden og havner i motsatt kjørefelt. Dette skjer både med og uten møtende trafikk.Ansvaret legges på sjåføren, selv om målingene skjer på verksteder der sjåføren ikke har noe å si.Myndighetene har vært varslet i over 20 år, helt opp til samferdselsministeren, uten at noen tar tak. Helge utviklet selv for over 20 år siden en bremsetester som allerede da fungerte langt bedre enn dagens rulleprøver. Så hvorfor velger norske myndigheter å beholde en løsning som kan sette liv i fare, når det finnes bedre alternativer? Her får du en oppdatering på hva som har skjedd siden forrige intervju med Helge Andersen. Han forteller også om en konkret sak og hvordan den endte i domstolene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sigurd Klomsæt er en av Norges mest kjente forsvarsadvokater. Han har arbeidet med profilerte saker som Baneheia-saken, Birgitte Tengs-saken, Silje i Akerbakken og de små guttene som ble utsatt for falske drapsanklager der, samt en lang rekke andre saker. Han har valgt å stå opp for det som er rett og hindre urett, også når rettsstaten ikke ønsker å fremme rett og hindre urett. Her forteller han om forelegget som ble til en straffesak da han nektet å vedta det, etter anklager om at han hadde lekket bilder av Anders Behring Breivik til pressen. Klomsæt ble utsatt for et skittent spill og bevismanipulasjon, altså løgn, fra en politietterforsker. Etterforskerens leder var politiadvokat Knut Stray Skavang, som altså var påtalemyndighetens mann i denne saken. Sonia Loinsworth er en av grunnleggerne av Rettsikkerhet for alle, og er utsatt for en uskyldig domfellelse. Hun ble ti år etter at Klomsæt ble dømt for bildelekkasjen til pressen, utsatt for den samme politiadvokaten. Politiadvokat Knut Stray Skavang ble idømt vilkårsløs påtaleunnlatelse av Riksadvokaten for å ha ledet etterforskningsarbeidet i Klomsæts sak, som altså var bygget på forfalsket bevisdokumentasjon presentert for domstolene. Ti år senere ledet Skavang etterforskningsarbeidet i Sonias sak, der to etterforskere fra Oslo politidistrikt, hvorav hovedetterforskeren Gina Kathrine Kjendlie ansatt i Asker politikammer, begikk den samme handlingen: manipulerte bevis i en straffesak og presenterte en forfalsket bevisfremstilling for retten for å besørge en uskyldig domfellelse. Her forteller Sigurd Klomsæt om rettsstaten Norge og om hvilke handlinger dette systemet er villig til å begå når man først har bestemt seg for at noen skal tas. I tillegg nevner han prosesser både fra Silje-saken og fra Baneheia-saken som bekrefter det samme; om intensjonelle og ulovlige handlinger i politiet og påtalemyndigheten som leder til justismord. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Lege Rodgeir Vinsrygg kommer nå med en oppdatering i saken til Lillian Gran. I løpet av påsken har han besøkt Lillian tre dager på rad i fengselet i Sarpsborg. Han forteller at dette har vært nyttige og viktige møter, hvor de sammen har avdekket flere nye og alvorlige koblinger i saken. Samtidig peker han på en oppsiktsvekkende forbindelse mellom Lillian Gran-saken og Shadasaken – barnet som døde ved en barnevernsinstitusjon i Stavanger, drevet av Stendi AS – med en mulig kobling til barnevernet i Løten kommune. Mange av dere kjenner Rodgeir Vinsrygg fra arbeidet hans med Shadasaken her på kanalen. Det er mindre kjent at han også har vært prosessfullmektig for Lillian Gran etter helsepersonelloven samt lege for hennes barn. Dagens oppdatering kommer med dette som bakteppe. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Leif Morten Larsen var nyansatt i Luftfartstilsynet da det skulle ansettes en ny luftfartsdirektør. En embetsmann fra Justisdepartementet ble omplassert – slik man av og til gjør i staten når man har personer man ønsker å flytte, men ikke kan si opp – og denne mannen tiltrådte som direktør i Luftfartstilsynet. En dag kommer faglederen inn på kontoret hans, plukker opp telefonen og ringer PST for å få dem til å lese opp kriminelle forhold vedrørende den tilkommende luftfartsdirektøren som var i ferd med å utløse en diplomatisk krise med et annet land i Europa. Deretter ble det utstedt helikoptersertifikat på feilaktig grunnlag til en annen person uten nødvendig kompetanse. Vedkommende startet senere en helikopterskole og bedrev opplæring av både sivile og politiansatte, til tross for manglende utstyr, godkjenninger og sertifiseringer. Dette er enda en varslingssak der en person behandles helt forferdelig av staten for å ha varslet om ulovligheter på arbeidsplassen og for å ha nektet å utføre straffbare handlinger. Men denne inneholder en jaktkniv på kontoret for å forsvare seg mot sjefen, en regjeringsadvokat som deler ut falske rapporter i retten og som senere ble høyesterettsdommer, og varslinger om omfattende overgrep mot gutter under femten år fra en høytstående embetsmann. Stortinget har visst om dette i flere tiår, men alle varsler og forsøk på å gjøre noe med det stanser på statsministerens kontor. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Mathiesen driver firmaet Etterforsker1, med 16 ansatte spanere og etterforskere som jobber over hele Norge. Som IT-spesialist har han gått grundig gjennom anklagene mot Lillian – og det han har avdekket reiser alvorlige spørsmål. Lillian er blant annet anklaget for å ha opprettet en falsk e-postadresse i datterens navn og utgitt seg for å være henne for å få innsyn i dokumenter knyttet til et besøksforbud. Dette besøksforbudet er ilagt av barnevernet i samarbeid med politiet og gjelder kontakt mellom barna og deres egne besteforeldre – personer barna har hatt nær tilknytning til hele livet og som barna selv ønsker kontakt med. Men anklagen gir ikke mening. Lillian kunne enkelt fått innsyn gjennom kontakt med sine foreldrene, som selv er part i saken. Det finnes ingen subjektiv motivasjon. Gjennom tekniske undersøkelser har Mathiesen avdekket at e-postkontoen som ble opprettet ble verifisert med et telefonnummer. Dette nummeret tilhører ikke Lillian – men datteren. Samtidig har fostermor, som er samboer med barnas far og altså har mottatt betaling som fosterforelder til Lillians barn, hatt tilgang til et tvillingkort til datterens telefon. Det innebærer tilgang til både inn- og utgående kommunikasjon. Det er også fostermoren som har politianmeldt Lillian – en anmeldelse som har ført til at Lillian nå har sittet 16 uker i varetekt. Tirsdag 24. mars ber påtalemyndigheten om ytterligere fire uker. Spørsmålet er derfor: Kan det være den samme personen som har anmeldt Lillian, som selv står bak opprettelsen av en falsk e-postkonto i datterens navn? Eller er det datteren selv som har bedt om innsyn? Hvorfor har ikke påtalemyndigheten avklart dette forholdet umiddelbart etter at varetektsfengslingen startet for 16 uker siden? Hvis det er fostermoren som står bak opprettelsen av denne e-postkontoen, kan det dreie seg om en alvorlig straffbar handling med en øvre strafferamme på opptil 10 års fengsel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Erik Bryn Tvedt er advokaten til Lilian Gran. Lillian har sittet varetektsfengslet i hundre dager for å ha hentet barna sine da de rømte fra et fosterhjem der det fløt med alkohol, og der et av barna ble utsatt for vold. Hun sitter også fengslet for å ha svart på telefonen da barna ringte fordi de var fortvilet og trengte moren sin, til tross for at barnevernet og politiet hadde ilagt besøksforbud – et besøksforbud barna selv ikke ønsker. Et tredje forhold gjelder en påstand om at hun skal ha forfalsket datterens navn i en e-post sendt til politiet for å få klarhet i hvorfor også barnas besteforeldre er ilagt besøksforbud. E-posten skal imidlertid ha blitt sendt fra et telefonnummer som ikke tilhører Lilian, og politiet har så langt nektet å etterforske hvem som faktisk opprettet og sendte e-posten. Nå skal Lillian etter planen legges inn i psykiatrien i seks uker for å bli vurdert for om hun er i stand til å sone en fengselsstraff. Lillian Gran er en svært oppegående kvinne. Hun har en doktorgrad i pedagogikk, og underviser på en høyskole i Innlandet. I løpet av de hundre dagene hun har sittet i fengsel har hun skrevet en bacheloroppgave i juss og en bacheloroppgave i historie. Hun sitter altså fengslet for handlinger enhver ansvarlig forelder kunne ha gjort. Dette er Norge – landet som pryder seg med å være verdens nest beste rettsstat. Dette er realitetene advokat Erik Bryn Tvedt beskriver når han oppsummerer både Lilian Grans situasjon og sin kritikk av barnevernet og domstolene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet? Hør andre del av intervjuet med Dag her. Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror. Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dag Hauffen er gårdbruker og foreningen Rettssikkerhet for alles eldste medlem. I motsetning til mange av dem vi intervjuer, har han ikke selv stått i en sak om opplevd urett. Likevel har han i over 40 år vært opptatt av menneskerettigheter og spørsmålet som stadig kommer tilbake: Hva skjer når statens maktutøvelse møter individets frihet? Interessen for dette ble for alvor ble vekket under Alta-saken tidlig på 1980-tallet, og siden har han fulgt utviklingen med et våkent blikk – både gjennom egne refleksjoner og tekster på sitt nettsted. I denne samtalen med Sonia Loinsworth deler han sine tanker om hvor grensen bør gå mellom myndighetenes inngrep og menneskets frie vilje, og hvorfor han mener dette angår flere av oss enn vi kanskje tror. Dette er en rolig, men tydelig dialog om makt, rettigheter og ansvar – og om hvordan vi kan tenke annerledes for å få et bedre forhold mellom staten og befolkningen i Norge. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hvor lenge kan et menneske stå i motstand før noe brister? Nikolai Vilnes var ung da konflikten rundt Vilnes Gård startet. Som sønn av Ole K. Vilnes vokste han opp på Vilnes gård i Sunnfjord, i skyggen av en eiendomskonflikt som skulle forme hele hans voksne liv. Her beskriver han en type motstand – en stemning, et press, en følelse av å være uønsket. I dette intervjuet forteller den tidligere politikeren åpent om hva langvarig konflikt gjør med kroppen, tankene og selvbildet. Om å stå i konstant beredskap. Om å bli mistenkeliggjort. Om å leve under konstant press og miste nattesøvnen. Han snakker også om møtet med det norske systemet – rettsstaten han en gang hadde tillit til. Hvordan det oppleves når du søker hjelp og i stedet opplever at du har null rettssikkerhet. Om samtaler med psykologer og hjelpeapparat – og opplevelsen av at de kun vil dele ut diagnoser, medisiner og få ham inn i psykiatrien. Hva skjer med et ungt menneske når kampen ikke bare handler om eiendom, men om troverdighet, identitet og verdighet? Dette er en personlig fortelling om press over tid. Og om hvordan et liv utsatt for manglende rettssikkerhet forandrer synet på landet du trodde du kjente. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Ole K. Vilnes eier Vilnes gård i Sogn, en eiendom som har vært i familiens eie i generasjoner. Som liten gutt opplevde han noe som den gang virket helt uskyldig. En nabo kom innom og ba ham om å hjelpe til med å tegne noen streker på et kart. Ole ønsket å være flink og hjelpsom, og gjorde som han ble bedt om. Senere samme dag fikk han kjeft. Faren, som hadde vært ute i fjøset, forsto at noe var blitt feil. Kartet stemte ikke. Streker var trukket på en måte som ikke samsvarte med virkelige grenser. Episoden ble lagt bak dem, og livet gikk videre. Tretti år senere dukket den samme historien opp igjen – med fullt alvor. Naboene kom samlet og fremmet et formelt krav på deler av Ole K. Vilnes sin eiendom. Et krav som etter hans vurdering ikke hadde rot i verken historisk eierskap, faktisk bruk eller reelle grenser. Saken endte i retten. Under forberedelsene til rettsprosessen ble kartet lagt frem som bevis. Kartet Ole selv hadde tegnet på som barn! Nå ble det presentert som et historisk dokument – angivelig fra 1880 – og brukt som grunnlag for et eiendomskrav. Dette kartet, som aldri var utarbeidet av fagpersoner, og som aldri burde hatt rettslig verdi, ble tillagt avgjørende vekt. Det som begynte som en lokal eiendomstvist, viste seg å være inngangen til noe langt større. Gjennom dokumentasjon, arkivmateriale og tekniske bevis avdekkes et omfattende system av forfalskninger og manipulerte kartgrunnlag som rammer mange titusener av grunneiere i Norge. Kartverket, Riksarkivet, en rekke kommuner, domstoler og andre offentlige instanser er involvert i det som fremstår som et systematisk kartbedrageri. Dette er ikke lenger en historie om én gård i Sogn Det er en historie som angår alle som eier en grunneiendom i Norge. Når kart kan endres, manipuleres eller brukes uten reell etterprøving, settes selve fundamentet for eiendomsretten i spill. Dokumentasjonen viser at dette ikke er enkeltstående feil, men et mønster med konsekvenser for hele befolkningen. Dette kan dreie seg om Norges største kart- og eiendomssvindel. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Vi tar opp svært alvorlige saker her i Rettssikkerhet for alle. Men handlingsmønstrene i politiet, påtalemyndigheten og i domstolene i forbindelse med justismord er ikke kun forbeholdt store saker. I dette intervjuet får du høre Anne Lises historie om en politiadvokat som produserer falske straffesaker på løpende bånd, og som fortsatt jobber i politiet etter selv å ha blitt dømt for sine handlinger i tjenesten. Den påståtte krenkeren i denne saken, Anne Lise, bor på egen eiendom. Naboen har kun fritidseiendom, det vil si: feriehus. Likevel oppholdt naboen - Anne Lises mor - seg stadig oftere i sitt feriehus, mens hun samtidig hadde fått ilagt besøksforbud mot sin egen datter. Den påståtte krenkeren er her ilagt besøksforbud mot naboen (sin mor) på egen eiendom i ett år, noe som er ulovlig. Hun kan altså ikke oppholde seg i egen hage eller se ut av vinduet og over mot naboen i perioder på et år av gangen, da dette oppleves som krenkende. I tillegg er hun bøtelagt for forholdene mens straffesaken gikk i domstolene, noe som også er ulovlig. Velkommen til rettsstatens utgave av Pompel og Pilt! Dommeren i saken er forøvrig tidligere PST-sjef Jørn Holme. Se dommene mot både Breidalseter og politiadvokaten på nettstedet https://www.rettssikkerhet.org/historiene Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er en oppsummerende samtale mellom politivarsleren Vigdis Bollerud og kunstneren Sonia Loinsworth, som er podcastens vert og intervjuer i samtalene for Rettssikkerhet for alle. Hva har vi sett så langt? Hvor mye har vi avdekket av det som foregår bak fasaden i politiet, påtalemyndigheten, domstolene og i offentlig forvaltning generelt? Og hva er det som skjer på politisk nivå i Norge, som gjør disse katastrofale livssituasjonene for enkeltmennesker mulig? Alt vi har dokumentert til nå – sammen med nærmere 400 saker som ligger i innboksen vår og som ennå ikke er offentlig kjent – er så alvorlig og omfattende at det ikke lenger er mulig å forklare det som enkeltstående feil. Dette fremstår som systemisk svikt. Hvordan kan dette foregå i Norge, målt som verdens nest beste rettsstat, uten at de som er satt til å gripe inn, håndheve loven, fremme rett og hindre urett, faktisk gjør nettopp det? Hvorfor sørges det ikke for at befolkningen har en reell og fungerende rettsstat? Lytt til denne samtalen mellom Sonia og Vigdis, og gjør deg opp dine egne tanker om hva som faktisk foregår i landet vi alle er så glade i. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per Einar Guthus ble som ung mann i militæret lagt på gulvet og gitt en sprøyte i armen. Det var en vaksine mot hjernehinnebetennelse. I etterkant ble han alvorlig syk, og har siden vært vaksineskadet. Denne erfaringen ga ham en særskilt posisjon og motivasjon til å følge med på og forsøke å forutse nye pandemier før de oppstår. I rollen som varsler knyttet til dette har han senere blitt utsatt for en uriktig og stigmatiserende barnevernssak, og deretter en uskyldig domfellelse. Denne saken vekket en dypere interesse hos Per Einar for å undersøke hva som foregår bak fasaden i barnevernet, kommunen og domstolene i områdene Tønsberg, Sandefjord, Andebu og på Nøtterøy. Det han forteller om i dette intervjuet, er nok til å ta nattesøvnen fra de fleste - og nesten ikke til å tro. Av den grunn har vi valgt å legge ved omfattende dokumentasjon og artikler fra blant annet redaktørstyrte medier som bakgrunn og underlag for denne episoden, på vårt nettsted her: https://www.rettssikkerhet.org/historiene Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Jan Erik Storeides sønner har vært fulgt med på av barnevernet siden de ble født. Da guttene var 9 og 10 år gamle, ble de hentet ut av hjemmet og plassert i fosterhjem. Brødrene ble splittet. Siden den gang har de hatt ett eneste ønske: å få komme hjem og bo sammen med foreldrene sine og hverandre. Guttene har i årevis uttrykket dette ønsket, også offentlig i sosiale medier, men blir ikke hørt av domstolene. De er nå 15 og 16 år gamle. Saken bærer klare likhetstrekk med andre barnevernssaker der det stilles spørsmål ved lovligheten av vedtakene. Da familien flyttet til Sverige, ble barna hentet av barnevernet uten gyldig akuttvedtak. Senere, under et ferieopphold, ble guttene hentet av politiet og tvangsplassert tilbake i fosterhjem i Norge. Barnevernet påberopte seg nødrett! Til slutt tok den ene et valg selv: Han pakket sakene sine og dro hjem til mor og far i Sverige. I dette intervjuet forteller Jan Erik Storeide om hvordan bekymringsmeldinger til barnevernet kan misbrukes, og om et system som ikke lytter til barna det gjelder. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I denne episoden får du høre om en prinsipielt viktig sak i norsk rettspleie: anmeldelsen av lederen for Gjenopptagelseskommisjonen. Det gjelder saken til Sonia Loinsworth. Anmeldelsen gjelder manglende og utilstrekkelig saksbehandling i behandlingen av en begjæring om gjenåpning. Spørsmålet er om kommisjonen har oppfylt sitt mandat som rettssikkerhetsventil, og om sentrale anførsler og dokumentert bevismateriale faktisk ble undersøkt og vurdert. Slik ser det ikke ut i svaret kommisjonens har gitt. Vi skal gå gjennom hva som er anmeldt, hvilke saksbehandlingskrav som gjelder for Gjenopptagelseskommisjonen, og hvorfor denne saken reiser grunnleggende spørsmål om etterprøvbarhet, åpenhet og tillit i gjenåpningssystemet. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Silje Schewig er psykolog og driver også podcasten Snakk med Silje. I Rettssikkerhet for alle har vi gjennomført en rekke intervjuer om svært alvorlige saker der enkeltpersoner stiller seg opp mot rettsstaten og andre deler av maktapparatet – og blir feilbehandlet over tid. Den psykologiske belastningen dette medfører er enorm. Mange beskriver situasjonen som å leve i krig. Over tid blir mange sykmeldt og uføretrygdet, og i noen tilfeller ender belastningen i selvmord. I denne samtalen snakker vi med Silje Schewig om hva det gjør med menneskets psyke å stå i et så sterkt og vedvarende maktubalansert forhold, hvilke konsekvenser det kan få, og hva man kan gjøre for å ivareta seg selv i en slik situasjon. Vi snakker også om medienes rolle i disse sakene. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Per-Yngve er økonom, forfatter og foredragsholder. Han er mannen som gjorde det samfunnet ber oss om å gjøre – å varsle om lovbrudd og uregelmessige forhold. To ganger gikk han imot makt, lojalitetskultur og lukkede rom. Første gang, i Siemens, ble sannheten bekreftet. Systemet ble tvunget til å rette opp. Han vant frem, men den personlige kostnaden var høy. Andre gang var det annerledes. Da Monsen varslet om alvorlige forhold i Fretex på vegne av en annen, var det ikke lenger sannheten som ble prøvd, men han selv. Prosessen ble lang, nedbrytende og ensom. Denne gangen beskyttet systemet seg selv. Monsen tapte – ikke fordi han tok feil, men fordi prisen for å utfordre makten var for høy. I dag bærer han begge erfaringene. Han vet hvordan det føles når rettsstaten fungerer – og når den svikter. Nå bruker han livet sitt på å hjelpe andre varslere som står alene mot rettsstaten. Dette er ikke bare én manns historie. Det er en advarsel. Om et samfunn der sannhet bare tolereres så lenge den ikke truer dem som sitter på makten. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Et siste brev fra gjenopptagelseskommisjonen markerer avslutningen av et mareritt som har stått åpent i nesten tre hele år. Konklusjonen er: Rettsstaten Norge er et sysselsettings-prosjekt for dem som jobber der, og har ingenting med rettssikkerhet for Norges befolkning å gjøre. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Sommeren 2014 inviterte Øystein Flenning et ungt amerikansk par som var på besøk i Oslo, hjem til seg. Det skulle vise seg å bli hans livs verste beslutning. Etter en sushimiddag og et par glass vin befant han seg plutselig i en livstruende situasjon. Øystein, kjæresten og kjærestens mor ringte politiet gjentatte ganger for å få dem til å komme. Først etter en time ankom politiet. Da hadde Øystein fått 19 livstruende knivstikk. Han lå på bakken i en blodpøl. Mannen som knivstakk ham gikk fri, mens Øystein selv ble dømt for forsettlig vold mot kvinnen – basert på et påstått slag mot nesen hennes. Saken er grundig dokumentert i TV 2s dokumentar «Direktøren». Her presenteres nye og rystende opplysninger om rettsstatens håndtering av saken, som hittil ikke har vært offentlig kjent. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En julidag i 2015 satt lastebilsjåføren Markus «Webasto» Myrvold bak rattet med stereoen på. Han bremset inn i en sving og så at hengeren lå der den skulle. Sekunder senere smalt det – så kraftig at han knapt klarte å holde fast i rattet. Dette ble starten på et årelangt mareritt. Markus’ historie er den første fra en lastebilsjåfør som har vært i dødsulykke grunnet overbremsing, altså feil på rulleprøvene på verkstedet. Den viser hva det gjør med et menneske å uforskyldt ha forårsaket et annet menneskes død – og bli dømt til fengsel for det. Hvert år går liv tapt på norske veier på grunn av disse bremseprøvene, noe som kunne vært unngått. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

En psykisk syk kvinne i Bergen anmeldte for et år siden en prest for å ha utsatt henne for grove seksuelle overgrep over en periode på sju år. Kvinnen har vært på alle hotellene i byen og «levert» seksuelle tjenester til mange menn i hans nettverk. Anmeldelsen er nå henlagt – uten at politiet har åpnet mannens telefon, der kommunikasjonen med både denne kvinnen og mennene som misbrukte henne, foregikk. Mannen er prest i Den norske kirke, har høy grad i Frimureriet, var kommunepolitiker for Arbeiderpartiet, og altså hallik – ikke i kommersiell forstand, men ved å utnytte en sårbar person. Politivarsleren Vigdis forteller for kvinnen, som ikke kan stå frem her med sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Pilar Catalaya Cortes Skovly ble adoptert fra Colombia som baby. Det som skulle være en trygg barndom, ble starten på et liv ingen små barn skal måtte oppleve. I adoptivfamilien møtte hun fysisk vold, psykisk terror og seksuelle overgrep fra sin egen adoptivfar – allerede fra treårsalderen. Fra hun var sju år gammel startet han også med å feilmedisinere henne på tunge antipsykotiske medisiner, ved hjelp av sitt nettverk av psykologer, leger og psykiatere. Hun fikk 12 ulike diagnoser og gikk på 24 forskjellige medisiner samtidig. Dette ble hennes hverdag gjennom hele oppveksten. I dag har hun ingen diagnoser. Som voksen skrev hun bok om det hun hadde vært utsatt for. Da svarte adoptivfaren med å bruke sitt nettverk: han satte i gang en prosess for å ta barna fra henne. Han kommer fra et innflytelsesrikt frimurermiljø og har hatt posisjon og nettverk til å påvirke både barnevernet, politiet, domstolene og andre mennesker rundt seg. Nå har statsadvokaten i Oslo beordret ny etterforskning. Dette intervjuet er et vitnesbyrd om ekstrem overlevelse, om mot – og om hva som skjer når makt, overgrep og feilmedisinering får skjule seg bak lukkede dører i Norge. Pilar skulle ikke ha overlevd det hun opplevde. Her forteller hun sin historie. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

I november holdt Shada-teamet en pressekonferanse i Oslo der nye bevis i saken ble presentert. I etterkant intervjuet vi Vinsrygg om de nye funnene. Bevis: Se her https://www.rettssikkerhet.org/histor... Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Hva skjer når rettsstaten ikke lenger beskytter borgerne, men seg selv? I denne episoden møter du politivarsleren Vigdis Bollerud, som løfter på lokket til et system de færreste tør å snakke høyt om. Hun forteller blant annet hvordan: • 90 % av sivile taper når de møter stat eller kommune i retten • Domstolene rutinemessig underkjenner bevis som ville vært avgjørende i enhver rettferdig prosess • Norske dommere i praksis har amnesti – ingen reell ansvarlighet når loven brytes • Medlemmene i foreningen Rettssikkerhet for alle! forteller om historier som ikke skulle vært mulig i en moderne rettsstat Dette er en samtale om makt, fryktkultur, taushet – og om kampen for å gjenopprette noe helt grunnleggende: en rettsstat som overholder norsk lov og internasjonale menneskerettigheter. Hvis du trodde du visste hvordan norsk rettssikkerhet fungerer, kommer denne episoden til å sette alt på plass i et helt nytt lys. Vigdis Bollerud fikk først tildelt dommerfullmektig Arne Moss Westgård, som besørget en uskyldig domfellelse mot Sonia Loinsworth i 2023. Han avskar hundrevis av sider med dokumentasjon, en 2,5 timer lang muntlig forklaring og vektla politiets forfalskede tallfremstilling fra regnskapet. I tillegg underkjente han Aksjeloven. Vigdis gikk ut offentlig med det navnet, og fikk tildelt en ny dommer som ville avgjøre saken i løpet av et par uker uten formøte eller frivillig valg av med-dommere. Hun fikk èn dag i retten! Da Vigdis Bollerud protesterte og satte på en advokat, fikk pipen en annen lyd. Plutselig hadde hun en kompleks sak som måtte berammes et halvt år frem i tid. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Dette er historien om Åsne Linnerud, sykepleieren som ledet kirurgi-avdelingen ved Rjukan sykehus med svært gode resultater. Da hun varslet om kritikkverdige forhold under den styrte nedleggelsen av sykehuset, gikk hun fra å være en respektert leder til å bli utsatt for en omfattende svertekampanje. I denne videoen forteller Åsne hvordan et velfungerende sykehus ble ofret, hvordan systemet brukte sin makt for å kneble henne, og hva dette sier om varsling, lojalitet og pasientsikkerhet i norsk helsevesen. Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.

Er domstolene våre lovlige? Spørsmålet burde være absurd – men ifølge varsleren Hans Eirik Olav er svaret nei. Han har gransket systemet fra innsiden, og dokumentert det som kan være et av de mest alvorlige rettssikkerhetsbruddene i moderne norsk historie: Dommerne i Norge har i mange tilfeller ikke avlagt gyldig embetsed og dommerforsikring slik Grunnloven og Domstolloven krever. Dette handler ikke om formaliteter. En ugyldig ed betyr en ulovlig sammensatt domstol – og dermed at dommene de avsier, i prinsippet, er ugyldige. Olav viser til klare brudd på: Grunnloven §§ 21, 22, 95 og 96 Domstolloven § 60 Embetsloven § 1, og Den europeiske menneskerettskonvensjonen artikkel 6 – retten til en uavhengig og lovlig oppnevnt domstol. Når han forsøkte å stille spørsmål ved lovligheten i retten, ble han møtt med taushet – og til slutt trusler om fraværsdom dersom han ikke godtok de samme dommerne han mener sitter ulovlig. I intervjuet forteller han hvordan dette ikke bare handler om juss, men om et system som har mistet sin egen legitimitet. Når lovens voktere selv bryter loven, hvem beskytter da borgerne? Dette er et varsko om at rettsstaten Norge kan være på feil side av sitt eget lovverk. Dette er svært kompleks materie. Les Hans Eirik Olavs utdypning av innholdet her: Hosted on Acast. See acast.com/privacy for more information.